North Atlantic Salmon Fund (NASF). Helping restore Atlantic salmon to their natural abundance: Redd Villaksen Redd Villaksen ================================================================================ Editor on 03/11/2009 17:32:00 Vår hovedprioritering er inntil videre tiltak som kan redusere og avvikle fiske etter laks i sjøen. Vi ønsker å bidra til samarbeidsløsninger mellom ulike aktører som gjør at de som har historiske rettigheter til fiske etter laks i sjøen får en kompensasjon for ikke å fiske eller at de får hjelp til å starte annen bærekraftig næringsvirksomhet. Den ville laksen står overfor en lang rekke trusler som følge av menneske- skapte inngrep i laksens økosystemer. Ett av de største problemene er knyttet til at antallet ville laks i naturen stadig blir færre. Det trengs rett og slett flere laks i norske elver! Det lave antallet gjør laksen enda mer sårbar for påvirkninger fra for eksempel overbeskatning, lakseoppdrett, kraftut-bygging og forurensning. Flere laks i elvene vil gjøre bestandene mer motstandsdyktige i forhold til slike påvirkninger. Vi har fisket laks i Norge så lenge det har bodd mennesker her, og laksefiske har lange tradisjoner. Fra 1960 tallet og frem til 1990 vokste det frem et omfattende laksefiske i sjøen som langt fra var bærekraftig. Gradvis er fisket i sjøen trappet ned, men fortsatt foregår et omfattende sjøfiske etter laks i norske farvann. Samtidig har laksens vekst og overlevelse i sjøen gått ned, og mange store lakseelver som før produserte mye laks er helt ødelagt. Reduksjonen i fisket har ikke stått i forhold til nedgangen til laksebestandene. I mange norske vassdrag er villaksstammene så reduserte at de står i fare for å bli utryddet. Bestanden av atlantisk villaks i hele Nord-Atlanteren er redusert med 82 % de siste 30 årene. Laksen er totalt utryddet i seks land og står i fare for å forsvinne i ytterligere elleve. Per i dag er Norge verdens største enkeltforvalter av atlantisk laks. Norske myndigheter kategoriserte i 2006 45 selvproduserende laksebestander som tapt. Norsk forskning viser at nedgang i laksens veksthastighet og overlevelse de siste 25 årene ser ut til å sammenfalle med de klimaendringer man har observert i samme periode. I dag fanges 40 – 50% av laksen i elvene, mens 50 – 60% fanges i sjøen. Laksefiske i sjøen har aldri vært anbefalt av biologer og er ikke bærekraftig. Hovedårsaken er at dette fisket skjer på flere bestander og muligheten for å overbeskatte enkeltbestander er stor. Sjøfiske i havet foregår på fisk som er i vekst, som i tillegg til overbeskatningsproblemet er lite effektivt. Verdien av laks har falt kraftig som følge av veksten i oppdrett, og kombinasjonen av lave priser og lite fisk har redusert lønnsomheten av kommersielt laksefiske kraftig. Norsk sjølaksefiske i dag er ulønnsomt og ikke bærekraftig. Elvefisket gir grunnlag for verdifulle rekreasjonsaktiviteter for mer enn 100.000 personer, og for en betydelig turisme i en rekke norske distrikter. Det er gode muligheter for å kombinere rekreasjonsfiske i elvene med bevaring av villaksen. Det omfattende fiskeoppdrettet langs kysten representerer en stor utfordring for bevaring av norsk villaks. Problemene er velkjente og knyttet til flere forhold, men problemene er fortsatt i hovedsak uløste. Rømming av oppdrettslaks representerer den kanskje største utfordringen for bevaring av villaks, om den ikke kommer på et langt lavere nivå enn i dag. Villaksen er tilpasset de enkelte elvene gjennom minst 10.000 år, siden siste istid. Laksens evne til å søke tilbake til der den ble født gjør at Namsen-laksen er best tilpasset de spesifikke forholdene i Namsen, Alta-laksen best i Alta-elven og så videre. Forskere har påvist at enhver endring som følge av innblanding av tamlaks representerer en fare for redusert tilpasning til det lokale miljøet og dermed redusert produktivitet og økt fare for utryddelse. Når oppdrettslaks blander seg med villaks, er det ofte de ”tamme” genene som vinner. Det kan bety slutten på villaksstammene. De dominante oppdrettsgenene kan medføre at tilbakekrysning blir umulig. Lakselus og andre sykdommer som spres fører til betydelig økt dødelighet. Man ser at i områder med stort oppdrettsomfang viser det seg nesten umulig å opprettholde levedyktige bestander av vill anadrom laksefisk. Fangst av forfisk til produksjon av mat til oppdrettslaksen påvirker villfiskens beitegrunnlag og oppdrettsanleggene påvirker også miljøet i fjordene gjennom store utslipp av næringsstoffer. Parasitten Gyrodactylus salaris er en annen av de store truslene mot villaksen i Norge. Etter at den ble importert til landet av norske forskere, ved uforsiktighet på 1970-tallet, har den ødelagt flere av Norges aller viktigste lakseelver som Lærdal, Vefsna, Driva og Rauma. Parasitten er utryddet fra noen vassdrag, men myndighetenes bekjempelsesarbeid har hatt liten fremgang de siste årene. Det er avgjørende med økt kraft i arbeidet mot parasitten.